I vår klubb

16 år – I vår klubb

14 views 29. november 2020 29. november 2020 Webmaster 0

I klubben vår er vi:

  • Ydmyke, engasjerte og sprer glede
  • Treningsvillige, kjemper og viser riktige holdninger
  • Ærlige og respekterer hverandre

Sammen er vi sterke!!

Disse oppgave skal alle lag gjøre i starten av hver sesong. Bruk gjerne en 1 time i forkant eller i etterkant av en trening. Reserver tid på Rolvsrud på møterom eller på kafeen.

Oppgave 1

  • Hva står vi for?
  • Hvordan skal vi arbeide i vårt lag?
  • Hva har vi for regler?
  • Hva er viktig for oss?

Lag en sammenstilling etter at dere har diskutert ovenstående spørsmål.

I vårt lag…………..

Skriv opp sammenstillingen på en plakat og sett den opp, godt synlig på veggen. Last ned plakaten her>>

Sørg for at den blir synlig gjennom ulike medier, og bruke den i ulike sammenhenger på trening og kamp.

Oppgave 2 (Lagånd)

Det er alltid dere på laget som bestemmer hvordan lagånden skal være. Lagånd er ikke noe som bare blir, men det er noe du skaper sammen. Husk at du kan gjøre mye for å forbedre og styrke lagånd. En god lagånd tåler noen smeller, men du må ta vare på den. Det tar tid å bygge, men blir ødelagt raskere. Som loven må du alltid jobbe sammen for å nå dine mål. Du kan ha mange gode spillere i klubben, men fungerer ikke samarbeidet mellom deg klarer du ikke ennå.

Prøv å få ut det beste du har inni deg. Samtidig må du prøve å fremkalle det beste fra vennene dine. Kan dere i laget ha en positiv holdning, og utad fremme sterk lagånd vil dere vinne mange kamper før de har begynt.

Ledestjerner

En måte å skape lagånd på er å sammen ta frem et antall ord som beskriver hvordan dere vil opptre og bedrive deres idrett – ulike ledestjerner. I LIF har vi sammen tatt frem ledestjernene på spillernes A4.

Diskuter med barn / unge på laget ditt hva dette betyr for deg som spiller. Sørg deretter å overføre budskapet og prinsippene på ulike medier (plakater, skriv, nettider med mer) slik at det er godt synlig på riktig sted. Dermed kan dere hele tiden påminne hverandre om dem, se dem og forhåpentligvis lære dem for livet!

Her kan du skrive ut en mal for en plakat til skrive ned budskapet laget har.

Diskusjonshjelp når du skal snakke om prinsipper som gjelder «I vår klubb»:

Hva gjelder for trening, kamp, teori, fritid, kosthold og garderoben?

La dette være inspirasjon for dine egne føringer på laget på grunnlag av problemer.

Tips for oppførsel:

  • Alles stemmer bør være like verdsatt i vår gruppe
  • Vi skal være i stand til å gå til hvem som helst, når som helst med hva sin helst
  • Vi skal være i stand til å ta opp alt med en gang, uansett hva det er
  • Vi skal respektere hverandres meninger, uavhengig av alder og kvalifikasjoner
  • Vi skal følge de regler vi har bestemt sammen

Tips holdninger om kampene:

  • Vi skal sette pris på hverandres roller, uansett hvilke rolle man har i gruppen
  • Vi skal ha en sterk arbeidsmoral og støtte hverandre i det harde arbeidet
  • Vi skal arbeide for å jobbe hardere enn motstanderen
  • Vi skal ha som et krav at alle gjør sitt ytterste hver eneste kamp
  • Vi skal være klar og konkret når vi kritiserer under kamp
  • Vi skal alltid berømme mange ganger mer enn vi kritiserer under kamp

Tips for konsekvenser av treninger:

  • Vi skal kreve at alle kommer godt forberedt til treninger
  • Vi skal komme til treningsbanen med en positiv holdning hver gang
  • Vi skal opprettholde så høy intensitet som mulig på hver trening
  • Vi skal se på hver treningsøkt som en mulighet til å utvikle seg
  • Vi vil kreve at vi holder høy kvalitet på våre treninger
  • Vi skal skape gode og vinnende vaner gjennom å trene som vi ønsker å spille
  • Vi skal presse hverandre og spre glede gjennom positiv energi på trening
  • Vi skal legge gårsdagen bak oss med en tro på laget selv etter et tap

Tips for oppførsel til hverandre:

  • Vi skal ta oss tid til å bli kjent med hverandre
  • Vi skal få alle til å føle seg komfortable og akseptert
  • Vi skal få alle til å føle seg involvert
  • Vi skal gjøre ting selv utenfor banen
  • Vi skal skape harmoni gjennom hverdagslige ting
  • Vi skal stå opp for hverandre på og utenfor banen
  • Vi skal slette baksnakking og glede oss over hverandres fremganger

16 År: Vær en mester

Formålet:

Gjøre spillere mer beviste rundt hvilke områder de er gode på, områder de kan bli bedre på, og hva som kreves å bli en mester på et område?

Gjennomføring:

Samle gruppen og la de gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger samlet i gruppa.

Spillere:

Til tross for at overskriften kan være vanskelig å leve opp til, kan den være en veiledning i din utvikling. Du bør streve etter å gi deg selv de beste forutsetninger.

Nedenfor ser du 11 punkter:

  1. Du skal rangere de 11 punktene etter hvor god «mester» du mener du er på de respektive områdene.
  2. Deretter plukker du ut de punktene du mener er viktigst for deg å forbedre. Det trenger ikke å være de du har rangert nederst på din liste men de, som du vet og føler, du må forbedre.
  3. Så sammenligner dere med hverandre. Finner dere noe mønster? Har dere felles punkter som må forbedres? Hva kan dere gjøre med det? Diskuter.
  • Glede
  • Målsetting
  • Motivasjon
  • Eget ansvar
  • Personlighet
  • Riktig mengde trening
  • Bra kvalitet på trening
  • Kunnskapsrike personer rundt deg
  • Sosial støtte
  • Stresshåndtering
  • Tilpassingsevne i forskjellige situasjoner

Ledere:

La ungdommene begynne med å rangere de 11 punktene. Nedenfor står en hjelp til definisjon og forklaring av ordene.

Glede: for å orke med å trene og spille under mange år og samtidig prestere sitt beste kreves at du elsker din idrett. Det kommer alltid tøffe perioder når det å trene føles kjedelig og tungt. Men din glede og pasjon for idretten din skal hele tiden finnes i ditt hjerte.

Målsetting: er en måte å lære å kjenne seg selv og sin egen situasjon. Den skal være rettet mot prestasjon og være godt planlagt. Målene trengs også for evaluering slik at du kan forandre treningen der hvor det trengs.

Motivasjon: Glede og mål skaper motivasjon. De som kommer lengst er de som orker å trene, kan planlegge og lærer å kjenne seg selv. Det gjelder å skjønne din idrett og deg selv.

Eget ansvar: Det er kun deg selv som til slutt styrer din karriere. Du skal lære deg hva som er viktig, kunne prioritere og agere deretter. Din utdanning skal lede til at du blir din egen trener.

Personlighet: Det snakkes ofte om karakter i Fotballn. Noen eksempler er: et optimistisk syn på livet, en god holdning til det du gjør og til andre – å alltid gjøre sitt aller beste, en vilje til å lære og være nysgjerrig, nøyaktighet der hvor det trengs – oppmerksomhet for detaljer som har betydning for din utvikling.

Riktig treningsmengde: Planlegging er viktig. Vær nøye med hvile og kost når du trener hardt.

Bra kvalitet på trening: mengde er ikke alt, kvalitet på trening er like viktig. Hold høy konsentrasjon under treningspassen.

Kunnskapsrike personer rundt deg: en viktig del for å kunne utvikles er kunnskap. Ha kunnskapsrike personer rundt deg. Foresatte, venner, trenere, forskjellige eksperter (fys, diett, psykologi m.m)

Sosial støtte: du trenger støtte og hjelp med mange ting for å lyktes. I det ligger det også å ha personer rundt deg som lytter til deg og gir deg følelsesmessig støtte hvis du er lei deg eller ikke mår bra. Forskjellige personer kan gi deg forskjellig støtte.

Håndtering av stress: Det er en intensiv periode med skole og trening i din alder. Det krever en god planlegging. Da er det en fordel å kunne håndtere stress. Når du ikke greier å leve opp til forventningene (omgivelsens eller dine egne) kan du bli stresset. Det er smart å trene på forskjellige måter å møte forventninger og krav.

Tilpassingsevne: Det er bra å kunne tilpasse seg forskjellige situasjoner. Du kommer til å delta på mange lag med forskjellige holdninger og normer, møte trenere med forskjellige måter å lede på og bevege deg i miljøer som setter deg på prøve. Hvis du kan klare å tilpasse deg eller forme miljøet slik at du trives påvirker det din utvikling som person og spiller. Prøv derfor å lære deg å se hvordan du fungerer i forskjellige situasjoner og miljøer og hvordan andre reagerer.

16 År: Fra junior til senior

Formålet:

Gjøre spillere mer beviste rundt på hva som kreves for å ta steget fra junior til senior

Gjennomføring:

Samle gruppen og la de gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger samlet i gruppa.

Spillere:

Petter er 18 år. Han er en fremgangsrik spiller for sin alder med gutt- og juniorlandslagsmeritter. Når han fylte 16 år flyttet han hjemmefra til et idrettsgymnas hvor han bor og studerer. Han synes han har hatt en trygg barndom til tross for at hans foreldre er skilt. Han har gode relasjoner til sine foreldre og yngre bror. Petter besluttet, lenge før videregående, å satse på fotball og se hvor langt han kunne nå. Han har alltid prestert på topp innen idretten og klart seg gjennom skolen. Målet hans nå er å få en plass i et eliteserielag. Han kan være med i kampen om en plass men det kan også være slik at han ikke er der helt ennå.

Det er mars og Petter føler ikke den samme gleden med trening og kamp som han har hatt før. Det har begynt å gå tungt og den følelsen har han egentlig hatt det seneste halve året, eller siden årsskiftet. Han startet på U18 laget allerede under forrige sommer. Mange mener at han kan forvente en plass på A-laget som han har spilt treningskamper med, men det har ennå ikke vært aktuelt.

Det har gått bra de siste to årene men han synes selv at utviklingen burde ha gått raskere. Han begynner å bekymre seg for hva andre skal si om hans prestasjoner. Han vet at hans trener, foreldre, lagkamerater, andre i klubben og venner holder orden på hvordan det går for ham. Det står på nettet. Petter tenker mye over på hva de kommer til å si og hvordan han skal kunne forklare den situasjonen han er i nå. Det var skikkelig tungt forrige sesong og i de treningskampen denne vinteren har det gått dårlig. Han har raskt blitt sliten når han har spilt, ikke laget så mange mål som han har pleid å gjøre, og har også fått begrenset med spilletid. Han har helt enkelt ikke greid å holde konsentrasjonen oppe og mistet en del av gløden under trening og kamp.

Petter sier at han er redd for at de andre skal se at han ikke kan være best når det gjelder som mest og mener at han ikke er seriøs nok i sin satsing. Han legger inn ekstra treninger med trener for å føle seg sikker på at han er seriøs nok. Han trekker seg vekk fra vennene sine, dels for at han føler seg useriøs når han treffer venner og ikke «gjør noe spesielt», dels for at han da slipper å snakke om hvordan det går.

På skolen og i laget begynner spillerne å synes han er litt rar ettersom han trekker seg vekk og isolerer seg litt. Slik var det ikke i begynnelsen når han startet på skolen og laget. Skolen er også blitt hengende etter til tross for at det kun er noen få måneder igjen av videregående.

Petter prøver å henge med på treningene og det har fungert bra til tross for at det har glippet på slutten. De fysiske testene har ikke utviklet seg som forventet og han har hatt småskader gjennom vinteren og våren. Selvtilliten, har som resultatene, gått litt opp og ned, mest ned den siste tiden. Han savner det å spille seniorkamper og han synes ikke det er nok å spille på U18-laget. Han mener selv at han utvikles best i seniorsammenheng.

Petter tenker mye på å spise riktig og hvile nok. Han bekymrer seg for ikke å spise riktig og at han ikke får nok med søvn. Han har en del spenningshodepine. Når han er bekymret får han ikke sove og kan ligge i timer å gruble. Han føler seg deprimert og det har blitt vanskelig å konsentrere seg på trening, kamp og i skolen. Når han sitter hjemme med oppgaver kjeder han seg og har begynt å trøstespise. Han får dårlig samvittighet med en gang over at han ikke gjør det han skal.

Ledere:

Når en spiller har gått gjennom barne- og ungdomsperioden i sin karriere og tatt vare på og utviklet sin motivasjon, starter en meget interessant fase i fotballkarrieren – overgangen fra junior til senior.

Det er nå de fleste spillerne slutter. Det skjer ofte som en følge av, naturlig nok, at det skjer mye i livet ved siden av idretten. Man tar skrittet fra ungdom til ung voksen og starter på videregående studier. Noen flytter hjemmefra for å gå på idrettsgymnas. Kravene blir større og ungdommene identifiseres mer og mer som fotballspillere. De profilerer og identifiserer seg selv som det.

Nå starter den målrettede satsingen på alvor for de mest motiverte spillerne. Treningsmengden øker drastisk og kampene tar større plass. Barne- og ungdomsidretten går over til å bli konkurranseidrett med krav om resultat.

Man kan i denne fasen oppleve:

  • Store forventninger om resultat fra trener, foreldre, seg selv og andre viktige personer i idrettsmiljøet.
  • Holdninger som «vinne uansett pris».
  • Press fra foreldre.
  • Skader som resultat av for hard og for mye trening.
  • Overdrevne krav om å trene mye og spille kamper.
  • Dårlig logistikk og reising i samband med trening og kamp.
  • Resultatorientert sosial støtte fra omgivelsene basert på å seire eller tape.

Skriv ut teksten om Petter. Be ungdommene om å lese igjennom for deretter ha en diskusjon kring en eller flere av følgende spørsmål:

  1. Beskriv hvilke problem som du synes er de største i Petters fall?
  2. Hvordan skulle du takle problemene som Fotballspiller?
  3. Hva trenger Petters trener kjenne til for å kunne hjelpe ham?
  4. Hvordan ville du at din trener skulle agere hvis du var i samme situasjon som Petter?
  5. Hvordan kan foreldrene til Petter hjelpe ham?
  6. Hvilken rolle spiller LIF her som klubb?
  7. Hvordan kan Petter og hans lagkamerater oppmuntres til å hjelpe hverandre?
  8. I denne fasen kan du som fotballspiller stilles foran en del problem. Hvilke problem kan det være og hvordan kan du forberede deg?
  9. Hvordan synes du at skolen og klubben skal samarbeide for å fremme spillernes og elevenes beste?
  10. Hva trenger LIF å gjøre for at ungdommene ikke skal slutte, for å beholde de i klubben?

For å kunne påvirke motivasjonen hos en spiller må treneren være nøye med å:

  • Bygge opp organiseringen kring spilleren, også nettverket med sosial støtte.
  • Planlegge og balansere innholdet i treningene, treningsbelastning, restitusjon og konkurranse.
  • Ta beslutninger sammen med spilleren.
  • Gi tilbakemeldinger på kvalitet og kvantitet på trening og kamp
  • Formidle at kompetanse, hardt arbeid og stahet er viktige egenskaper.
  • Skille mellom prestasjon og resultat, samt hvordan feedback skal gis i forbindelse med trening og kamp
  • Skape motivasjon gjennom selvbestemmelse for personer og for hele gruppen. Aktivt arbeide med selvstendighet, kompetanse og tilhørighet.

16 År: Alltid en LIF-spiller

Formålet:

Gjøre spillere mer beviste rundt på hvilke roller man har i klubben og på muligheter til å være en del av miljøet selv om man ikke kan fortsette å spille fotball i klubben.

Gjennomføring:

Samle gruppen. Les teksten og la de gå igjennom spørsmålene. Etterpå går man igjennom svar og betraktinger samlet i gruppa.

Spillere:

Kalle er 17 år og brenner for fotball. Det er absolutt det beste han vet. Han spiller i LIF og har gjort det helt siden han startet som liten gutt. LIF er klubben i hans hjerte. Hans mål er å spille med LIF på A-laget i fremtiden og han er på alle seriekamper på Rolvsrud.

Under en treningskamp på forsesongen er ulykken fremme. Kalle lander feil etter et hopp og kneet blir alvorlig skadet.

Kalle var maksimalt uheldig. Legene konstaterer at det er ferdigspilt for Kalle. Ikke kun for denne sesongen men for alltid. Kalle er bedrøvet.

  1. Hva kan dere som lagkamerater gjøre for Kalle?
  2. Hva kan LIF gjøre for å hjelpe Kalle?
  3. Finnes det noen oppgaver i klubben som Kalle kan gjøre?
  4. Hva kan man gjøre for at Kalle skal få en ny rolle i klubben?
  5. Har dere noen dere kjenner som sluttet med fotball og som skulle kunne hjelpe til i klubben?

Det finnes en rad ord og uttrykk innen fotballverdenen. Ikke bare ord som man kommer i kontakt med som spiller slik som takling, offside rødt kort, offensiv osv, men ord som handler om alt det andre som skjer i en forening.

Nedenfor finner du et antall slike ord. Dra en strek mellom ord og forklaring:

For at du som spiller skal kunne trene og spille kamper, finnes det en mengde mennesker som er engasjerte i klubben. De har forskjellige roller og oppgaver og gjør et stort og viktig arbeid.

1 Årsmøte 6 Setter opp kamper og melder på lag til serie. Er klubbens bindeledd til fotballkretsen.
2 Vedtekter 8 Har ansvar under kamper. Det finnes mange oppgaver i forbindelse med kamper, holde orden på matchuret, være speaker, ta imot dommere, presse med mer.  Uten funksjonærer ikke noen kamp.
3 Styret 2 Overordnede regler/retningslinjer for virksomheten/klubben.
4 Styreleder 5 Har det daglige ansvaret i klubben. Utfører arbeidsoppgaver som styret bestemmer. Har også ansvar for klubbens økonomi og budsjett.
5 Daglig leder 9 Person som har ansvar for utstyret i laget. Fotballen er full av utstyr.
6 Klubbkoordinator 11 Person som hjelper treneren. Holder ofte orden på alt det praktiske rundt trening og kamp. Viktig rolle.
7 Styremedlem 1 Der hvor medlemmene i klubben bestemmer klubbens fremtid, f.eks styret, budsjett, sportsplan m.m.
8 Kampansvarlig på kampdager 12 Person som ser til at reglene etterleves under kamp. Får alltid alle minuttene på hver kamp.
9 Materialforvalter 3 En gruppe personer, valgt av medlemmene, som har overordnet ansvar i klubben.
10 Trener 7 Medlem i styret og kan inneha forskjellige arbeidsoppgaver
11 Lagleder 10 Person som utvikler spillerne. Gjør de til bedre spillere uansett om de er de yngste eller de eldste. En erfaring man kan dra nytte av i andre sammenheng.
12 Dommer 4 Leder og fordeler klubbens arbeid, er ofte klubbens ansikt utad.

Røde tall = svar

Ledere:

I alderen 15-18 år slutter ca halvparten av alle idrettsungdommer i Norge. Det trenger ikke kun å være skader som er årsaken til dette. Det er mange årsaker som spiller inn. Og det skjer i alle lag.

Derfor kan det være bra, for klubben og fremfor alt for ungdommen, å ha diskutert gjennom hva man kan gjøre for å minimere tapet. Og hva gjør vi for å beholde ungdommene i klubben? Til tross for at de kanskje ikke vil eller kan spille lengre finnes det oppgaver i klubben som de kan hjelpe til med.

En gang LIF-spiller alltid LIF-medlem! Eller?

  1. Trøste, støtte og hold kontakten med Kalle. Inviter ham til treningene og få ham til å skjønne at han fortsatt er en del av gjengen.
  2. Ta en prat med ham. Tilby andre oppgaver i klubben, leder-, dommer- og/eller funksjonærutdanning. Tilby hjelp med rehabilitering.
  3. Trener, leder, materialforvalter, dommer, kampfunksjonær m.m.
  4. Snakk med ham. Se til at han fremdeles føler seg som en del av klubben.

Diskuter:             

  • Hvordan kan dere som ledere hjelpe Kalle?
  • Hvordan kan LIF som klubb hjelpe Kalle?

Årsakene til at ungdom/spillere slutter i denne alderen er antagelig en kombinasjon av følgende:

  • Personlige årsaker: idretten er blitt kjedelig med små muligheter å selv få bestemme og en følelse av lav kompetanse, andre interesser, prioritering av skole og/eller andre aktiviteter.
  • Sosiale årsaker: f.eks. liten støtte fra foreldre og dårlig atmosfære i laget
  • Idrettslige årsaker: overbelastning, seleksjon, monoton trening, problem med logistikk, skader eller stress i organisasjonen.

Fikk du hjelp?